Månadens kulturminne

Russeavis. Digitalisert av SEDAK.
Kommune:
Russemarkeringa i Noreg skriv seg tilbake til 1700-talet, men den noverande russetradisjonen skriv seg frå 1905, og avgangselevar ved dei høgare skulane i Kristiania (Oslo) ikledde seg raude luer.
Fotograf: Johannes Sponland. Eigar: Aalesunds Museum. Kjelde: FylkesFOTOarkivet.
Kommune:
"Det var ikke bare Bergen som hadde buekorps, - de var i Ålesund også!", forteller Jens Chr. Aure og Malvin Dalhus i en brukerkommentar til et av våre bilder i nettbasen. Men i Ålesund ble de kalt "Garder".
Foto: Ivar Gunnar Braaten.
Kommune:
Den slepende lyden av stål mot is. Snøstille søndagsettermiddag i januar. Midt på den kalde vinteren. Hadde fått bandyskøyter til jul. Ser meg selv der: Den stolte tiåringen som tråkker gjennom snøen forbi Borgundkirka med ei skøyte i hver hand; opp bakken langs gravstedet, passerer de siste husa i Borgundgavlen - en smal sti gjennom skogen: Og der, der åpenbarer den seg - alle små skøyteløperes lokale eldorado: Selveste Klausendammen!
Foto: G. M. Behrends. Steinkjær. Opphavsrett.
Kommune:
Rundt 1850 vart det av ulike grupper i Valldal og Tafjord starta forsøk med tammrein, og desse dreiv til fram til 1909. For å skaffe seg erfaring og fagleg hjelp ser det ut som dei leigde inn samar til pass og stell av dyra. Dei to som er mest omtala er Finn Thorkjel og Johannes Partapouli. Denne artikkelen handlar om samen, salmediktaren og forkynnaren Thorkel Jonasen (Finn Thorkjel), kona Sigrid, sonen Bendik Jonas og kona hans Nilsine og dei to borna deira. Alle desse tre siste fekk ei ublid skjebne og døydde på kort tid av sjukdom, som sannsynlegvis vart påført dei i hellaren under Vermetind hausten 1895.
Svalgangene. Foto: Randi Ida. N. Rønning.
Kommune:
I ein pause mellom ruskvèrsdagane la ein liten konvoi av små og litt større båtar ut på naust- og bryggevandring med om lag 45 menneske om bord. I tillegg til båtane, slepte ein med seg ei ti meter lang flåte. Det var dårleg sjølending, så den vart bruka for ilandstiging, men den tente også som uteserveringsstad for kaffe og kaker.
Lokalitet 33 vart funnen under tjukk torv. C-14 dateringar synte at staden var i bruk for 9400 år sidan. | Eier: Møre og Romsdal fylke Foto: Leif Inge Åstveit / Digitalt Fortalt (Opphavsrett)
Kommune:
Steinalder er den lengste perioden i Noreg si førhistorie, og omfattar perioden frå om lag 10 000 - 3500 år sidan. Ein delar steinalderen inn i ein eldre og yngre del, på fagspråket kalla mesolitikum og neolitikum. Tidspunktet for skiljet er sett til om lag 5000 år sidan, då ein m.a starta med jordbruk i sørlege delar av Noreg. Sjølv om ein brukar omgrepet steinalder om heile perioden, skjer det m.a.o. mange samfunnsmessige endringar i løpet av dei 6500 åra perioden varar.
Alle rettigheter til foto: Bergen Museum.
Kommune:
Dei som bygde vegen, hadde ikkje bete seg merkje i noko spesielt før eit krokete jarnsverd dukka opp. Heldigvis vart arkeologar tilkalla, for då Helge Sørheim frå Sunnmøre Museum kom til staden, kunne han slå fast at det var meir å finne.
Festiviteten. Fotoeigar: Nordmøre museum.
Kommune:
Tilblivelseshistorien er omtrent like lang som KRIFAST sin, og i et slikt perspektiv er det heller ingen grunn til å gi opp tanken om at byen i framtida kan få reist et større avlastnings-kulturhus. 35 år tok det å få reist bygningen. Tomta kom tidlig på plass, men ble mest brukt til naboenes klestørk. Kvartalene rundt ble nemlig bygd ut først.
Her på Tyrhag gård låg kobberverket. Fotograf: Ragnar Orten Lie
Kommune:
«Den rikaste og største koparåra i hele verden» Bergpartiet som stikker opp frå myra på Smøla er ein del av ei større koparåre. Smølens kobberverk forsøkte seg med et dagbrot her i 1721. Hovudgruva låg ved Skjølberg, mens administrasjonsbygg og smeltehytta låg ved Tyrhaug på Edøya.
Til høyre en nederlandsk ”Noortsvaerder” på vei til Norge for å kjøpe tømmer Foto: Richard Woodman, The history of the ship: 1997 / Digitalt Fortalt (Opphavsrett)
Kommune:
Det tok flere hundre år å få lov til å drive med handel i byen som i 1742 fikk navnet Kristiansund. Bergen og Trondheim hadde enerett og slo ned på ethvert forsøk på uthuling av sine privilegier. I 1354 sørger erkebiskopen av Nidaros for å bli eier av Fosna med havneanlegg, for å blokkere for etablering av en ny by. I mai måned 1637 lå det samtidig 30 nederlandske handelsfartøy med to militære eskorteskip på havna her i byen, for å kjøpe trelast. I august 1642 lå 26 skuter her. Nederlenderne hadde på denne tida rundt 1200 årlige anløp i norske havner. Eksporten økte sterkt i tida 1600-1630. De norske selgerne ble stadig mer profesjonelle og prisbevisste, etter at oppkjøperne fra Nederland i den første fasen hadde hatt overtaket, både med gode sjøkart og i forretningsmetoder; noen steder hadde de slått til seg tømmer i bytte for blå luer! Les hele historien i Df!
Oscar Ahnfelt med sin 10-strenga gitar | Eier: http://www.hymntime.com/tch/bio/a/h/n/ahnfelt_o.htm
Kommune:
Han var fødd akkurat same år som dei to musikkgigantane Wagner og Verdi, var presteson frå ein liten tettstad Gullarp i Skåne og den yngste av tri brør (forfedrane var av ei gamal dansk adelslekt). I utgangspunktet var Oscar huga på å verta prest óg, men i nokso ung alder lærde han å spela gitar og vart med tida ein fullenda virtuos på dette instrumentet. (Ei stund hadde han dessutan interesse for instrumentmaking, - det er iallfall stadfesta i ymse kjeldor at kjennemerket hans, ein 10-strenga gitar, er konstruert av han sjølv. Vel, han hadde endå ein gitar – den sokalla «harpegitaren» laga av Otto Selling.)
Forsøk på rekonstruksjon av Flåstuo slik den var ca 1700.
Kommune:
Før var det sjelden at en bygning ble ødelagt om den ble revet. Bonden som bygde ny stue solgte tømmeret av den gamle til en annen som satte det opp på en husmannsplass eller som et hus med ny funksjon på egen gård. Ikke sjelden ble eksisterende bygninger flyttet på selve gården bygd på flere ganger for så å deles opp en annen gang igjen. Slik er tømmeret i mange tømmerhus eldre enn bygningene i nåværende stand. Kroneksemplet på gjenbruk er Flåstuo på Leikvin.

Sider